Besøk i Sveagruva

Sveagruva ligger 6 mil sør for Longyearbyen, innerst i Van Mijenfjorden. Gruva ble startet av svenskene tidlig på 1900-tallet og solgt til Store Norske i 1934. Dagens drift ble startet i 2001 og er den største kullforekomsten hittil drevet på Svalbard.
http://www.snsk.no/internet/no/historie/sveagruva.htm

Hovedtyngden av Store Norskes ansatte jobber i Svea, ca 300 personer. Alle jobber i ulike skiftordninger og pendler til Longyearbyen og noen videre til fastlandet. Det er ikke bilvei til Svea så fremkomst er med småfly og scooter.

Jeg tok fly, 20 minutters flytur i stummende Svalbardmørke i et 10-seters småfly. Det var en underlig opplevelse å lande midt i svarte isødet og finne et lite samfunn med lys, strøm, hus, biler, anleggsmaskiner og folk. Jeg fikk et eget kontor hvor jeg parkerte PCen, og brukte dagen til omvisning i Svea.

Hvor skal jeg begynne? Kullet transporteres ut av selve gruva på et gedigent samlebånd. Lastebiler frakter det langs anleggsveien som går over en isbre (!) noen hundre meter, og dumper det ved et nytt transportbånd. Her laster bulldozere og gravemaskiner kullet over på et nytt transportbånd – blant annet Norges største bulldozer, ”Tassen”. Etter noen hundre meter på båndet ender kullet i lasterommene på en kulltransportbåt som frakter det sørover.

Jeg var heldig og fikk akkurat bivåne lastingen av årets – og sesongens - siste båt. En 40.000 tonns kullastebåt ble lastet med X tonn kull. Jeg fikk klatre opp i tårnet hvor en mann satt og styrte kullet på transportbåndet ned i båtens ulike lasterom. Han overvåket dataskjermer og imponerende elektronikk og hadde telefonkontakt med bakke og båt. Snart fryser fjorden igjen, så båttransporten starter opp igjen til sommeren, omtrent i juni. Uttaket av kull fra gruva stopper likevel ikke, men foregår døgnet rundt hele året.

Det var en isbjørn på gruveområdet da jeg var der! Dessverre var jeg et helt annet sted på omvisning og ble for sen til å se den. Neste gang!

Jeg fløy tilbake til byen om ettermiddagen, full av inntrykk. Neste gang blir i januar og jeg gleder meg allerede, for da skal jeg inn i selve gruva – ”under dagen”!