Bildene fra øverst og nedover:
1. Første solglimt over Longyearbyen med Kim i forgrunnen. Lyset til høyre tilsier ikke feil på linsa men er virkelig
2. Nok sol for i dag
3. og 4. Scootertur i tusmørket eller skumringen
5. Hyttetur - middag på Reveneset
6. Med Berit (og Mette) på fjelltur
7. Jenny, 4 måneder gammel
Søndag 22. februar skinte sola over Longyearbyen for første gang! Første gang i år og første gang for min del. Bildene er tatt fra Linken, ved Hjortfjellet på andre sida av Isfjorden mot byen. Vi var en gjeng som dro på hyttetur til Store Norskes hytte på Reveneset, på andre sida av fjorden fra Longyearbyen. Lørdag formiddag blåste og snødde det, men været ble bedre på ettermiddagen. Søndag våknet vi til sol! Det var pudderføre både på ski og scooter, og så godt som hele Longyearbyen var ute på tur denne dagen. Selv om mørketida var vakker er det deilig å se at det fins sol her oppe. Det gir energi å være ute i lyset. Det vakre fjelllandskapet virker rent og åpent i hvitt og blått, og skifter nyanser gjennom dagen. Ubeskrivelig vakkert, kameraet rettferdiggjør ikke inntrykkene.
Switchbacken min går som en drøm, og fikk prøvd seg på både løssnø og litt klatring i helga. Det er ingenting å si på scooteren, men sjåføren har godt av all kjøretrening hun kan få...
Merkelig nok blir jeg kjempetrøtt av lysets tilbakekomst. Jeg har sovet mye, uten å bli helt uthvilt, en ukes tid nå. Jeg skjønte ikke hva årsaken var før jeg begynte å høre litt rundt. Det viser det seg at det er langt flere her oppe som blir trøtte i overgangen til lyset enn til overgangen til mørketida.
Forrige helg var jeg i Oslo og besøkte min lille niese Jenny og hennes foreldre. Jenny ble 4 måneder den helga. Etter at hun hadde en tøff start på livet var det veldig fint å møte henne og foreldrene hennes igjen, og oppleve at hun er frisk og uvanlig kvikk. Hun er - selvsagt - verdens skjønneste unge, en tittel hun deler med sin 2 år eldre fetter Lukas i California.
Det la en sterk demper på fornøyelsen ved Oslotur at jeg ble frastjålet lommeboka lørdag ettermiddag. Jeg handlet i en klesbutikk på Egertorget/Karl Johans gate da profesjonelle kall-det-hva-du-vil åpnet glidelåsen på veska mi, som hang på skulderen min, og tok lommeboka uten at jeg merket noe som helst. Da jeg oppdaget tyveriet 30 minutter etterpå fikk jeg straks sperret Visakortet og MasterCardet, men da var kontoene mine alt tappet for 43.000 kroner. Frustrasjonene har vært mange og sterke og det har vært veldig slitsomt, for å si det mildt. Politianmeldelse, nødpass (manglet legetimasjon for å fly nordover), kommunikasjon med bank og kortutstedere (nemlig ikke samme sak), nytt førerkort, reiseforsikring m.m. er energikrevende prosesser. Fremdeles venter jeg på nye betalingskort med posten, og føler meg relativt vingklippet uten kort og fri tilgang til egne konti. Jeg er ikke videre imponert over bank og kortutstedere i prosessen men har nå fått signaler om at det skal løse seg med forsikring og tilbakebetaling.
Det var godt å komme tilbake til Svalbard, øyagruppa ved nordpolen med færre innbyggere enn mennesker i ankomsthallen på Oslo S, og null kriminalitet.
7. Jenny, 4 måneder gammel
Søndag 22. februar skinte sola over Longyearbyen for første gang! Første gang i år og første gang for min del. Bildene er tatt fra Linken, ved Hjortfjellet på andre sida av Isfjorden mot byen. Vi var en gjeng som dro på hyttetur til Store Norskes hytte på Reveneset, på andre sida av fjorden fra Longyearbyen. Lørdag formiddag blåste og snødde det, men været ble bedre på ettermiddagen. Søndag våknet vi til sol! Det var pudderføre både på ski og scooter, og så godt som hele Longyearbyen var ute på tur denne dagen. Selv om mørketida var vakker er det deilig å se at det fins sol her oppe. Det gir energi å være ute i lyset. Det vakre fjelllandskapet virker rent og åpent i hvitt og blått, og skifter nyanser gjennom dagen. Ubeskrivelig vakkert, kameraet rettferdiggjør ikke inntrykkene.
Switchbacken min går som en drøm, og fikk prøvd seg på både løssnø og litt klatring i helga. Det er ingenting å si på scooteren, men sjåføren har godt av all kjøretrening hun kan få...
Merkelig nok blir jeg kjempetrøtt av lysets tilbakekomst. Jeg har sovet mye, uten å bli helt uthvilt, en ukes tid nå. Jeg skjønte ikke hva årsaken var før jeg begynte å høre litt rundt. Det viser det seg at det er langt flere her oppe som blir trøtte i overgangen til lyset enn til overgangen til mørketida.
Forrige helg var jeg i Oslo og besøkte min lille niese Jenny og hennes foreldre. Jenny ble 4 måneder den helga. Etter at hun hadde en tøff start på livet var det veldig fint å møte henne og foreldrene hennes igjen, og oppleve at hun er frisk og uvanlig kvikk. Hun er - selvsagt - verdens skjønneste unge, en tittel hun deler med sin 2 år eldre fetter Lukas i California.
Det la en sterk demper på fornøyelsen ved Oslotur at jeg ble frastjålet lommeboka lørdag ettermiddag. Jeg handlet i en klesbutikk på Egertorget/Karl Johans gate da profesjonelle kall-det-hva-du-vil åpnet glidelåsen på veska mi, som hang på skulderen min, og tok lommeboka uten at jeg merket noe som helst. Da jeg oppdaget tyveriet 30 minutter etterpå fikk jeg straks sperret Visakortet og MasterCardet, men da var kontoene mine alt tappet for 43.000 kroner. Frustrasjonene har vært mange og sterke og det har vært veldig slitsomt, for å si det mildt. Politianmeldelse, nødpass (manglet legetimasjon for å fly nordover), kommunikasjon med bank og kortutstedere (nemlig ikke samme sak), nytt førerkort, reiseforsikring m.m. er energikrevende prosesser. Fremdeles venter jeg på nye betalingskort med posten, og føler meg relativt vingklippet uten kort og fri tilgang til egne konti. Jeg er ikke videre imponert over bank og kortutstedere i prosessen men har nå fått signaler om at det skal løse seg med forsikring og tilbakebetaling.
Det var godt å komme tilbake til Svalbard, øyagruppa ved nordpolen med færre innbyggere enn mennesker i ankomsthallen på Oslo S, og null kriminalitet.
2 kommentarer:
Så kjekt å høre om sola, Jenny, snøen og livet på Svalbard og nesten rart med lommeboken. Du har bodd i Oslo i over 10 år og har vel knapt blitt frastjålet noe. Akkurat som om det skulle markere kontrasten ekstra tydlig. Må være et tegn på at du oppholder deg på riktig sted og at det absolutt ikke er Oslo for tiden. Fikk et veldig sterkt inntrykk av at 14 måneder på Svalbard fort kan bli mye mer.
Takk : ) Jeg følte meg virkelig som turist i egen by. Jeg aldri blitt frastjålet noe på mine utenlandsreiser! Det var veldig kjedelig å bli ranet i Oslo - byen jeg er lommekjent i etter 11 år. Akkurat nå er i alle fall Svalbard veldig riktig.
Legg inn en kommentar