Sushi og hyttetur

Bildene, fra øverst og nedover:

1. Utsikten fra hyttedøra søndags formiddag.

2. og 3. Hytta Pluto i Reindalen.

4. Scooterkjøring.

Det er egentlig kun 2 urbane fenomen jeg savner her oppe: Sushi og lørdagsaviser. Det går ikke fly hit på lørdager og onsdager i lavsesongen, ergo ingen aviser disse dagene. I helga var en sushikokk fra Tromsø på annonsert visitt på SAShotellet, så fredag bestilte sushielskerne blant oss langbord og hadde en etterlengtet sushi helaften.

Lørdag var vi fem som la ut på hyttetur, selvsagt med scootere. I byen var det tett tåke som lettet da vi kom oss ut i terrenget. Det var 2 milde minusgrader og kjempeflott scooterføre! Store Norskes hytte Pluto i Reindalen ligger kun 45 km ut av byen, noe som tok oss ca halvannen time med rolig kjøring siden vi hadde med en slede til oppakningen og to på en av scooterne. På scootertur kjører en alltid i følge: En erfaren scooterkjører med GPS kjører først og kjenner/finner løypa, mens en annen relativt erfaren kjører sist for å ha kontroll med at alle holder følge. Røkla kjører i midten, og jeg er en storfornøyd del av røkla. En eller flere i følge må alltid ha med isbjørnbeskyttelse = Skytevåpen. Vi så ingen bjørn men mange reinsdyr på vår vei. Pluto var enkel og fin, og gourmetene i følget disket opp med utsøkt indrefilet med alt av tilbehør.

Snøscooterseter er lagd av skinn eller lær, og dette er snacks for isbamsen som kan lukte læret på lang avstand. Jeg var derfor litt bekymret for å la min skinnende nye scooter stå ubeskyttet utenfor hytteveggen, men natta foreløp heldigvis uten bjørnevisitt. Da vi tittet ut av hytta søndag formiddag var det overraskende lyst, så alle skyndte seg ut for å beskue lyset og vinterlandskapet med uendelig snødekte fjell og vidder. Det går mot lysere tider!
Den siste kilometeren av hjemløypa gikk flatt gjennom Adventsdalen… Jeg kunne ikke dy meg men bare MÅTTE teste Switchbacken. Sannelig, på null komma niks fløy den over snøen som en drøm i 100 km i timen! Adrenalinkick! Selvsagt kontrollert, mamma og pappa.

Jeg har nå vært på Svalbard i 2 måneder, men det føles som mye lenger. Det skjer så mye her oppe at jeg knapt rekker å fortelle om det. Hverdagene går selvsagt til jobbing, og det er fremdeles mye spennende å sette seg inn i hos Store Norske. Kveldene går jevnlig til trening, gjerne spinning eller Polarpuls i Svalbardhallen, eventuelt Byrunden eller topptur opp et fjell. Andre kveldsaktiviteter har vært Svalbardforedrag, middager, konserter og annet sosialt. Jeg har ikke rukket å fortelle om besøk inni Sveagruva, pistolskytetrening på skytebanen i Svea, skredsøkerkurs og mye annet. Forrige helg var Eirik og Tone på kjempekoselig besøk. Vi rakk blant annet cowboyfest på fredag, 30-årsdag på lørdag og scootertur til Fredheim på søndag.

I går og i dag, tirsdag, er det et artig vær her oppe. Det er 20 minusgrader og vind som blåser opptil 15 meter per sekund. Storm! Det var flystopp t/r Sveagruva fra i går morges til i ettermiddag. Vinden gjør at effektive minusgrader er nærmere 40, men jeg er nå såpass velutstyrt yttertøysmessig at været ikke er noen hindring for å være ute. Ergo gikk en kollega og jeg opp fjellet Varden etter jobb, iført dugelig med yttertøy inkludert ansiktsmaske for å unngå frostskader. Det tar kun 20-25 bratte minutter opp, og på toppen er det panoramautsikt over hele Longyeardalen med –byen. Vindkastene på toppen var kraftige, så jeg holdt meg godt innenfor fjellkanten mens jeg skuet ned. Vi skled ned fra fjellet og spiste en vel fortjent tirsdagsfiskemiddag på Huset.

I morgen begynner Polarjazzen: http://www.polarjazz.no/

Turid kommer på besøk på torsdag, og vi har kjøpt festivalpass og er klare for en kulturhelg.