Fredag 17. til søndag 19. april kjørte jeg til Ny-Ålesund sammen med 7 andre. Ny-Ålesund ligger 22-25 mil nordøst for Longyearbyen, avhengig av isen på fjorden og dermed hvilken rute vi kan kjøre. Det tok hele fredagen å komme fram, ca 10 timer. De fleste av oss kjørte med sleder - det går en del bensin på en slik tur.
Sola skinte hele helga, også om natta, og temperaturen lå ganske jevnt på et-par-og-tyve minusgrader. Polarlandskapet skiftet raskt på ferden, mellom isbreer, fjorder og fjell. Dette var/er min lengste scootertur så langt og jeg var ganske mørbanket da vi kom fram. Til tross for at snoscøter er et motorkjøretøy føltes kroppen min som om jeg hadde vært gjennom en lang og tøff treningsøkt. Noe jeg for så vidt hadde gjort, spesielt med kjøring i skråninger og i løssnø. Jeg holder ennå på å gjøre meg kjent med den Hvite Dragen min, spesielt på å stå oppreist og flytte tyngdepunktet til motsatt side av bakken ved skråkjøring. Vi brukte lørdagen til å hvile og gjøre oss kjent i Ny-Ålesund - det siste er forøvrig fort gjort. N-Å er en forskningsstasjon hvor befolkningen består av 35 personer på helåresbasis og dobbelt så mange om sommeren.
Turen hjem var like vakker, fremdeles i strålende sol. Vi så flere seler som solte seg på fjordisen men forsvant i isråken sin da vi nærmet oss. Snøscooter er nok ikke akkurat et svanemerket fremkomstmiddel, men utrolig effektivt for å komme seg rundt her oppe på nordpolen.
Sola skinte hele helga, også om natta, og temperaturen lå ganske jevnt på et-par-og-tyve minusgrader. Polarlandskapet skiftet raskt på ferden, mellom isbreer, fjorder og fjell. Dette var/er min lengste scootertur så langt og jeg var ganske mørbanket da vi kom fram. Til tross for at snoscøter er et motorkjøretøy føltes kroppen min som om jeg hadde vært gjennom en lang og tøff treningsøkt. Noe jeg for så vidt hadde gjort, spesielt med kjøring i skråninger og i løssnø. Jeg holder ennå på å gjøre meg kjent med den Hvite Dragen min, spesielt på å stå oppreist og flytte tyngdepunktet til motsatt side av bakken ved skråkjøring. Vi brukte lørdagen til å hvile og gjøre oss kjent i Ny-Ålesund - det siste er forøvrig fort gjort. N-Å er en forskningsstasjon hvor befolkningen består av 35 personer på helåresbasis og dobbelt så mange om sommeren.
Turen hjem var like vakker, fremdeles i strålende sol. Vi så flere seler som solte seg på fjordisen men forsvant i isråken sin da vi nærmet oss. Snøscooter er nok ikke akkurat et svanemerket fremkomstmiddel, men utrolig effektivt for å komme seg rundt her oppe på nordpolen.
Ny-Ålesund i midnattsol.
Et av vinduene på messa. Vinteren er langt fra over ennå. 
Iglooparty i Ny-Ålesund, undertegnede til venstre. Kaaaldt.
Tempelfjellet i Tempelfjorden. 
Vi hadde sol hele helga, masse snø og fantastisk kjørevær. Ferden gikk over både skavlete og pudderdekte isbreer, over fjell og islagte fjorder. Så vakkert, så vakkert.
Lunsjstopp på veien, Scooterstar og den Hvite Drage. Jeg fikk trent meg på å kjøre med tung slede. Og på å kjøre, generelt. Hadde med 5 kanner med tilsammen 100 liter bensin, pluss zargeskasse til klær og utstyr. Den Hvite Dragen slukte omtrent all bensinen på de ca 45 milene...
Vi stoppet i Pyramiden på veien tilbake, en nedlagt russisk gruveby. 3 russere bor der ennå, visstnok for å vedlikeholde byen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar