Reinsdyrjakt på Svalbard

Jeg har skutt reinsdyr! Og både slaktet dyret og foredlet kjøttet! Jakt for aller første gang var en mektig opplevelse. Først da jeg lå på magen i lyngen med reinen i kikkertsiktet på rifla, gikk det opp for meg at "nå skjer det". Reinen var 50-60 meter unna. Jeg har stor respekt for våpen så det var litt skummelt å til sist trekke av. Det smalt, dyret gikk i bakken og jeg fikk adrenalinkick!




Den stolte førstegangsjeger med byttet, i det vakre Svalbardlandskapet.

Vi startet jakta fra Sveagruva. Det vil si - vi startet med å ta det siste pendlerflyet ut av byen til Svea, på fredags ettermiddag. Deretter fikk vi båtskyss videre fra Svea, en halvtimes tid fram til hytta vi hadde lånt i Reindalen. Vi var 6 på jaktlaget, og 5 av oss hadde kvote på hvert vårt dyr.

Lørdag formiddag: Ut på jakt. Svalbardreinen går vanligvis og tråkker over alt. Unntatt i jaktsesongen, da er de bokstavlig talt over alle hauger. Dyrene blir mer og mer sky lenger ut i jakta. Vi gikk et lite stykke før vi fikk øye på et enslig dyr oppe i en av dalsidene. Vi delte jaktlaget slik at 3 av oss gikk etter dette dyret, og de 3 andre gikk mot en flokk lengre inn i dalen.

Det var mange hytter i området, og alle som en hadde hatt isbjørnbesøk i det siste. Dette er fra en av nabohyttene - bjørnen har bare gått gjennom døra. Uten å åpne den først... Vi måtte også starte hytteturen med å rydde etter isbjørn i hytta vår. Den hadde til og med revet ned veggen i hemsen oppunder taket!

Yo ho - en ung bukk! Eller ungdyr, som det heter på jakspråket. Før vi kom så langt både krysset vi en elv og krøp på magen. Etter å ha ålt oss fram et stykke spaserte reinen over neste ås, og vi kunne reise oss og følge etter dyret oppover i fjellet før det endelig kom på skuddhold.

Da dyret hadde falt, og triumfbildene var tatt, tok vi oss en kopp kaffe. Deretter begynte slaktinga. Annie og jeg slaktet, etter Eddies kyndige instruksjon. Det haster litt med å få ut vomma på nyfelt rein, da den raskt kan blåse seg opp og sprekke. Vi fikk ut vomma ganske greit, og gøv deretter løs på indre- og ytrefileten, bog og lår, og hjertet. Jeg går ikke nærmere i slaktedetalj, da det vil høres mye eklere ut enn det faktisk var. Det var faktisk artig å slakte!

Tilbake på hytta med jaktlagets fangst, hengt opp til mørning. Ingrid viste seg å være en slaktermester, i tillegg til jeger.

Lørdag kveld besøkte vi jaktlaget på nabohytta, og jakta ble behørig feiret. Neste morgen fant vi ut at en isbjørn hadde kommet i vår retning ca 2 timer etter at vi hadde gått tilbake til hytta vår. Den hadde blitt iakttatt av taubåtene på fjorden, som hadde loset ut et kullskip til Svea i løpet av natta.

Søndag var hviledag. Vi fikk båtskyss tilbake til Svea, i nydelig sol. Sekkene var fulle av reinsdyr så det var deilig å slippe å bære langt. Alt i alt en meget behagelig jaktopplevelse, med minimalt med bæring og slit.

Kjøttet ble hengt til mørning, og på torsdag var det tilstrekkelig mørt. Neste prosjekt var da foredling: Utbeining av lår og bog til reinsdyrsteik. Kjøttstykkene som ikke ble store nok til steik ble til verdens reneste kjøttdeig, da vi hadde lånt oss en kvern. Denne utbeininga var ikke så enkel, så for min del ble det ganske mye kjøttdeig... Det var første gang 2 av oss beinet ut reinsdyr, så vi var skjønt enige om at årets rein var en "øvelsesrein". Jeg har ennå ikke smakt på kjøttet, litt over 1 uke etter jakta. Jeg har hatt behov for å få eimen av reinsdyrblod og -kjøtt litt på avstand - såpass urban er jeg, gitt. Men NÅ er jeg klar, og gleder meg til å servere selvskutt rein mot slutten av uka.

Dette bildet er fra stuevinduet mitt i går (søndag) kveld 30. august 09. Årets siste natt med midnattsol var jaktlørdagen, 22. august. Det har alt vært noen nydelige solnedganger denne uka, og det blir ikke ordentlig mørkt ennå. Men så vidt jeg har skjønt går det nå ganske raskt mot mørkere tider. Først kommer de vakre røde solnedgangene, og deretter blålyset. Akkurat i dag blåser og SNØR DET, og det var LITT i tidligste laget!