Svalbardcruise 4. - 7. september 2009

Fredag 4. september kl 17 la M/S Expedition fra kai i Longyearbyen med 107 passasjerer. Over halvparten av passasjerene var kolleger fra Store Norske, og alt lå til rette for 3 dager med flotte polaropplevelser. Forventningene ble til de grader oppfylt!


M/S Expedition i Magdalenafjorden. Vi hadde alt slags vær i løpet av turen; fra vindstille og sol til snø og kuling. Men alt i alt hadde vi ganske rolig sjø.

Lugar 218 under sikkerhetsdrillen - Helen, Nina og Gøril. Vi fikk mindre og mer elegante flytevester til bruk i Zodiakene og så heldigvis ikke disse klaustrofobiske innretningene igjen.

Solnedgang på dekk fredags kveld. Nesten vindstille og rolig sjø. Stille stund.

Isbading i Magdalenafjorden på Gravneset, lørdag. De som badet skulle i etterkant få diplom. - Nei, jeg badet IKKE. Det frister ikke å svømme blant isbiter, jeg er nok mer tropisk anlagt.

I Sallyhavna la vi ut på Zodiaksafari og fant et hvalkadaver som hadde ligget der noen uker. Vi så hele 5 isbjørner, på eller på vei mot hvalen! Mitt lille digitalkamera kom til kort. Men - Dagbladet la ut flotte bilder fra samme hvalkadaver 17. september, tatt noen uker tidligere!

Se: http://www.dagbladet.no/2009/09/17/nyheter/miljo/isbjorn/bildeserie/8148603/

Min Svalbardfrelste venninne Nina kom på besøk fra Oslo for å bli med på cruiset. Hun praktisk talt bodde på dekk under hele turen, i scooterdress med dunjakke under. Nina mener hun fikk valuta for pengene, og har alt meldt seg på neste års cruise.

Cruisets nordligste punkt og et av høydepunktene - Moffen, en hvalrosskoloni på 80 grader nord. Må innrømme at vi hadde forstilt oss noe mer storsått enn en liten sandbanke. Men hvalrosser var det - i hopetall. De lå i klynger, noe vi så best med kikkert. Vi hadde ikke lov til å seile nærmere enn 300 meter, så nok en gang kom mitt kamera til kort. Hrmf.

Det ble servert champagne på dekk da vi passerte 80 grader nord. Undertegnede og Nina. Nå var vi innenfor polområdet, det nærmeste Nordpolen vi nok kommer!

Et av stoppene på turen var i Ny-Ålesund, på søndag. Vi gikk på sightseeing - noe som er ganske fort unnagjort i lille, vakre Ny-Ålesund, og stoppet innom souvenirbutikken. Resten av tida tilbragte vi på Mellageret, stedets pub som drives på dugnad og ble åpnet spesielt for oss. Tusen takk!

Zodiaksafari ved Lillehøøkbreen. Lufta i isbreene er meget kompakt, så det knitret og spraket fra all isen som lå i vannet. Andektig og magisk. Følte at jeg var på båttur i en stor drink.

Naturlig iskunst, fra Lillehøøkbreen.

Vi er nå inne i en tid med sol om dagen, mens det om ettermiddagen er vakkert blålys og nydelige solnedganger. Dagslyset blir litt kortere for hver dag. Snart er den koselige mørketida her.

Reinsdyrjakt på Svalbard

Jeg har skutt reinsdyr! Og både slaktet dyret og foredlet kjøttet! Jakt for aller første gang var en mektig opplevelse. Først da jeg lå på magen i lyngen med reinen i kikkertsiktet på rifla, gikk det opp for meg at "nå skjer det". Reinen var 50-60 meter unna. Jeg har stor respekt for våpen så det var litt skummelt å til sist trekke av. Det smalt, dyret gikk i bakken og jeg fikk adrenalinkick!




Den stolte førstegangsjeger med byttet, i det vakre Svalbardlandskapet.

Vi startet jakta fra Sveagruva. Det vil si - vi startet med å ta det siste pendlerflyet ut av byen til Svea, på fredags ettermiddag. Deretter fikk vi båtskyss videre fra Svea, en halvtimes tid fram til hytta vi hadde lånt i Reindalen. Vi var 6 på jaktlaget, og 5 av oss hadde kvote på hvert vårt dyr.

Lørdag formiddag: Ut på jakt. Svalbardreinen går vanligvis og tråkker over alt. Unntatt i jaktsesongen, da er de bokstavlig talt over alle hauger. Dyrene blir mer og mer sky lenger ut i jakta. Vi gikk et lite stykke før vi fikk øye på et enslig dyr oppe i en av dalsidene. Vi delte jaktlaget slik at 3 av oss gikk etter dette dyret, og de 3 andre gikk mot en flokk lengre inn i dalen.

Det var mange hytter i området, og alle som en hadde hatt isbjørnbesøk i det siste. Dette er fra en av nabohyttene - bjørnen har bare gått gjennom døra. Uten å åpne den først... Vi måtte også starte hytteturen med å rydde etter isbjørn i hytta vår. Den hadde til og med revet ned veggen i hemsen oppunder taket!

Yo ho - en ung bukk! Eller ungdyr, som det heter på jakspråket. Før vi kom så langt både krysset vi en elv og krøp på magen. Etter å ha ålt oss fram et stykke spaserte reinen over neste ås, og vi kunne reise oss og følge etter dyret oppover i fjellet før det endelig kom på skuddhold.

Da dyret hadde falt, og triumfbildene var tatt, tok vi oss en kopp kaffe. Deretter begynte slaktinga. Annie og jeg slaktet, etter Eddies kyndige instruksjon. Det haster litt med å få ut vomma på nyfelt rein, da den raskt kan blåse seg opp og sprekke. Vi fikk ut vomma ganske greit, og gøv deretter løs på indre- og ytrefileten, bog og lår, og hjertet. Jeg går ikke nærmere i slaktedetalj, da det vil høres mye eklere ut enn det faktisk var. Det var faktisk artig å slakte!

Tilbake på hytta med jaktlagets fangst, hengt opp til mørning. Ingrid viste seg å være en slaktermester, i tillegg til jeger.

Lørdag kveld besøkte vi jaktlaget på nabohytta, og jakta ble behørig feiret. Neste morgen fant vi ut at en isbjørn hadde kommet i vår retning ca 2 timer etter at vi hadde gått tilbake til hytta vår. Den hadde blitt iakttatt av taubåtene på fjorden, som hadde loset ut et kullskip til Svea i løpet av natta.

Søndag var hviledag. Vi fikk båtskyss tilbake til Svea, i nydelig sol. Sekkene var fulle av reinsdyr så det var deilig å slippe å bære langt. Alt i alt en meget behagelig jaktopplevelse, med minimalt med bæring og slit.

Kjøttet ble hengt til mørning, og på torsdag var det tilstrekkelig mørt. Neste prosjekt var da foredling: Utbeining av lår og bog til reinsdyrsteik. Kjøttstykkene som ikke ble store nok til steik ble til verdens reneste kjøttdeig, da vi hadde lånt oss en kvern. Denne utbeininga var ikke så enkel, så for min del ble det ganske mye kjøttdeig... Det var første gang 2 av oss beinet ut reinsdyr, så vi var skjønt enige om at årets rein var en "øvelsesrein". Jeg har ennå ikke smakt på kjøttet, litt over 1 uke etter jakta. Jeg har hatt behov for å få eimen av reinsdyrblod og -kjøtt litt på avstand - såpass urban er jeg, gitt. Men NÅ er jeg klar, og gleder meg til å servere selvskutt rein mot slutten av uka.

Dette bildet er fra stuevinduet mitt i går (søndag) kveld 30. august 09. Årets siste natt med midnattsol var jaktlørdagen, 22. august. Det har alt vært noen nydelige solnedganger denne uka, og det blir ikke ordentlig mørkt ennå. Men så vidt jeg har skjønt går det nå ganske raskt mot mørkere tider. Først kommer de vakre røde solnedgangene, og deretter blålyset. Akkurat i dag blåser og SNØR DET, og det var LITT i tidligste laget!

Værfast i Sveagruva

Det er torsdag kveld og jeg er værfast i Sveagruva. Tåke i Longyearbyen gjør at Sveaflyet ikke kan lande i byen. Det går vanligvis 4-6 fly om dagen, men ingen fly har vært på vingene i dag. Flyturen tar bare 20 minutter. Men her i Svea lider jeg ingen nød. Jeg har med pcen min og kobler meg på jobbnettet herfra. Messa serverer 4 måltider om dagen med nydelig mat, og jeg bor på en egen hybel. Det er driftstans i gruva noen uker pga ferieavvikling , så det er uvanlig stille men nok av hyggelige kolleger her.

I tillegg får jeg trent på rifleskyting på skytebanen i Svea, noe som er essensielt siden jeg er uerfaren med rifle og reinsjakta nærmer seg. Jeg har fått tildelt 1 rein og jaktområde, og reinsjakta begynner 15. august. Yo ho!


Et kull med 3 polarrevunger bor ved messa i Svea og er tamme. De kommer meg i møte og vil ha mat, og klatrer på søppelcontainerne.

Udertegnede på Varden i Sveagruva. Turen er en fin trimtur på ca 40-45 minutter, pulsen blir høy på veien opp. Det er mye løs stein i oppstigningen som overalt på Svalbard. Sveagruva sees nedenfor.

Forrige helg var det dugnad på hytta til Elisabeth, på Revneset. Vi var 7 stk som malte hytta innvendig. Helga var årets vakreste sommerhelg så langt på Svalbard! Om vinteret er ankomst til hytta med scooter, om sommeren med båt - i vårt tilfelle en rød Zodiak gummibåt. Fjordvannet er kaldt her oppe så på båttur må alle iføre seg overlevelsesdrakt, et forferdelig prakk men nødvendig. Den forrige eieren av Zodiaken vi lånte falt overbord og omkom.

Undertegnede og husfrue Elisabeth i aksjon med takmaling. Rødvin til arbeidet - det er fredag kveld, midnattsol og umulig å sove så vi malte til morrakvisten. Herlig.

Pauser og mat er viktig ved enhver dugnad. Selvsagt grilles det i finværet.

Berit har med en bærepose med essensielt Svalbardturutstyr: Champagne, champagneglass i hard plast og revolver.

Midnattsol. Bildet er tatt på natta eller om morgenen en gang. Opprydding og bålbrenning hører med til hyttedugnad. Noen ble ivrige som små gutter...

Sommerfarger i Longyearbyen. Utsikt fra stuevinduet mitt og ut mot Isfjorden. Til tross for sporadisk tåke er sommeren ganske deilig på Svalbard.


For 2 helger side var jeg på bryllupsfest på Bjoa i Haugesund, på gården til brudeparet. Bevertning, helgrillet lam, drikke og overnatting til nesten 60 gjester. For ikke å glemme firkskonkurranse, rebusløp og mange gamle kjente fra studietida. Tusen takk for en kjempeartig og flott helg, Anne Sofie og Knut!

Vår og sommer på Svalbard - og Italia

Siste halvdel av mai og første halvdel av juni var en merkelige tid her oppe. Jeg parkerte scooteren min rett etter 17. mai og avsluttet dermed scootersesongen. Siden jeg anser vidunderet som relativt nytt - fremdeles årets modell - spanderte jeg innendørs oversomring på den. De 4 neste ukene var litt underlige og veldig lite vårlige. Det finnes ingen trær eller buskvekster her oppe, så jeg fkk ingen fornemmelse av at det var VÅR. Temperaturen lå mellom kjølige 0 og 5 grader, dog med noen solglimt innimellom. Det lå ikke nok snø til å komme rundt på scooter, men likevel nok til ikke å gå på beina. Det ble et par fine skiturer, men det var underlig å ikke oppleve vår i form av dufter, grønne trær og blomster og varme.

Jentefest med grilling i fjæra i pinsehelga, Longyearbyen 29. mai.

I pinsehelga var jeg lettere frustrert. Det var null grader og snø her oppe, samtidig som det strømmet på med meldinger om 25-30 grader og hetebølge i Oslo, Trondheim og alle steder på fastlandet. Men Svalbardianerne er vant til arktisk vår, så her grilles det åkke som. Scooterdressen er visst i bruk året rundt. Jeg skjønte at det er nødvendig for fastboende å legge inn en tur til fastlandet om våren.

Gøril, Helen og Sveinung griller på pinseaften, 30. mai. Det er snø i lufta. I Oslo er det hetebølge.

Men våren har gått rasende fort. Jeg har hatt 2 ukers besøk av Nina S., mens Mari, Caroline, Kristine og Elin var her den junihelga Spitsbergen Rockfestival gikk av stabelen. I mai/juni tok jeg jegerprøven. Kveldkurs etter jobb i 2 uker som ble avsluttet med eksamen. Så nå står jeg i Jegerregisteret resten av mitt liv, og til høsten har jeg tenkt meg på både reinsdyr- og rypejakt.


Midt i juni tok jeg ferie, og tilbragte 1 uke i Oslo og 2 uker på Sicilia i Italia. Oslouka ble koselig men regntung, mens Sicilia kunne by på hardt etterlengtet sol, strandlivet og varme.

Mitt reisefølge på Sicilia, Nina og Ove. Bagpacking for voksne - trillekoffert og taxi.

Vi forelsket oss i Taormina, Sicilias perle. Utsikten fra balkongen. Vi tok taubane ned til stranda.

Sol. Strand. Varme. Bok. Deeeeiliiiig.

Det var godt med 3 uker "nede" fra Svalbard, og høyst nødvendig med sol og varme. Men det var også veldig deilig å komme opp igjen. Jeg landet i nydelig midnattsol og 13 plussgrader, så det var en fin overgang. Den 2. helga i juli kom familien på besøk: Mamma og pappa og brodern med samboer og min lille niese. Vi var kjempeheldig med sol og vindstille hele helga.

Barentsburg i juli. Vi dro på heldags båttur og opplevde blant annet Ymerbukta med isbre, hvalrosser, fuglefjell og Barentsburg. Min kjære familie fikk oppleve Svalbard fra sin beste sommerside.

Jenny og tante på båttur.

Dt var underlig å komme opp igjen, i starten av juli, til et sommerlig Svalbard. Det er snøfritt i sentrum av Longyearbyen, og fjellene er også nesten snøfrie. Det er antydning til grønt gress rundt husene, med myrull og arktisk flora. Cruiseturistene oversvømmer byen hver 2. dag, også et sommerfenomen.

Flere sommerbilder følger om litt.

17. mai - scootertur og grilling i fjæra

Søndag 17. mai var det strålende sol i Longyearbyen. Det var et par minusgrader og relativt vindstille. Snøen smelter nå i mai og snøscootersesongen går mot slutten. Hvilken bedre måte i feire dagen på enn scootertur og grilling? Nina S. er på besøk, og sammen med 3 andre dro vi til Coles Bay. Vi hadde en veldig annerledes og uforglemmelig 17. mai.

Hipp hipp hurraaaah!!

Vi fant en bar flekk i fjæra i Coles Bay! Med 1 meter snøkant i ryggen ble dette et vindstille og nydelig grillsted, med sola i ansiktet og nydelig utsikt.

Pølser, flagg og champagne - alt som hører til på 17. mai! Berit hadde til og med tatt med iskrem!

Nina S. (til høyre) og Gøril. Scooterdressen erstattet bunaden i år. Deilig å slippe å stryke bunadsskjorte og holde pusten hele dagen.

Coles Bay er et nedlagt russisk gruvesamfunn som nå består av noen få forfalne hus, som dette i bakgrunnen. Vi var helt alene, og glemte nesten helt å holde utkikk etter isbjørn der vi koste oss i sola. Bamsemums i scooterdress...

Dagen ble avsluttet i boblebadet til Nils. Selvsagt med champagne og flagg, og utsikt over Isfjorden og Longyearbyen. MAKE MY DAY!

Scootertur til Ny-Ålesund på 79 grader nord

Fredag 17. til søndag 19. april kjørte jeg til Ny-Ålesund sammen med 7 andre. Ny-Ålesund ligger 22-25 mil nordøst for Longyearbyen, avhengig av isen på fjorden og dermed hvilken rute vi kan kjøre. Det tok hele fredagen å komme fram, ca 10 timer. De fleste av oss kjørte med sleder - det går en del bensin på en slik tur.

Sola skinte hele helga, også om natta, og temperaturen lå ganske jevnt på et-par-og-tyve minusgrader. Polarlandskapet skiftet raskt på ferden, mellom isbreer, fjorder og fjell. Dette var/er min lengste scootertur så langt og jeg var ganske mørbanket da vi kom fram. Til tross for at snoscøter er et motorkjøretøy føltes kroppen min som om jeg hadde vært gjennom en lang og tøff treningsøkt. Noe jeg for så vidt hadde gjort, spesielt med kjøring i skråninger og i løssnø. Jeg holder ennå på å gjøre meg kjent med den Hvite Dragen min, spesielt på å stå oppreist og flytte tyngdepunktet til motsatt side av bakken ved skråkjøring. Vi brukte lørdagen til å hvile og gjøre oss kjent i Ny-Ålesund - det siste er forøvrig fort gjort. N-Å er en forskningsstasjon hvor befolkningen består av 35 personer på helåresbasis og dobbelt så mange om sommeren.

Turen hjem var like vakker, fremdeles i strålende sol. Vi så flere seler som solte seg på fjordisen men forsvant i isråken sin da vi nærmet oss. Snøscooter er nok ikke akkurat et svanemerket fremkomstmiddel, men utrolig effektivt for å komme seg rundt her oppe på nordpolen.

Ny-Ålesund i midnattsol.

Et av vinduene på messa. Vinteren er langt fra over ennå.

Iglooparty i Ny-Ålesund, undertegnede til venstre. Kaaaldt.

Tempelfjellet i Tempelfjorden.

Vi hadde sol hele helga, masse snø og fantastisk kjørevær. Ferden gikk over både skavlete og pudderdekte isbreer, over fjell og islagte fjorder. Så vakkert, så vakkert.

Lunsjstopp på veien, Scooterstar og den Hvite Drage. Jeg fikk trent meg på å kjøre med tung slede. Og på å kjøre, generelt. Hadde med 5 kanner med tilsammen 100 liter bensin, pluss zargeskasse til klær og utstyr. Den Hvite Dragen slukte omtrent all bensinen på de ca 45 milene...

Vi stoppet i Pyramiden på veien tilbake, en nedlagt russisk gruveby. 3 russere bor der ennå, visstnok for å vedlikeholde byen.

Eventyrpåske på Svalbard del 2 - ISBJØRN

NB! Del 1 anbefales lest først, lenger ned på siden. Red.

Hjemturen. 17 minusgrader, strålende sol og vidunderlig vakkert.

Undertegnede på vei for å kaste ut oppvaskvannet. Med scootersko på beina og rifla på ryggen. Alltid rifle dersom vi bevegde oss utendørs - tissing var en risikosport.

Påskeskitur over fjorden.

Fast påskeinnslag: Sveinung leser "Tragedier i Polarlandet" - en fantastisk bok om fangstmenn som slåss med isbjørner, hungersnød og andre polare uhumskheter. Vi hadde det godt og varmt og følte oss priviligerte i hytta vår.

En av 2 isbreer som omga hytta. Is fra polarbre anbefales i drinken - renere og mer sprudlende isbiter finnes ikke!

Isbjørn! Den lille hvite prikken midt i bildet! Virkelig!

Jada - vi så isbjørn! Flere ganger! Påskeaften fikk vi besøk av 2 (menneske)venner, så det ble et lystig lag til tidlig morgen. Det er lyst ute nesten hele døgnet nå. Isbjørnbildet over ble tatt tidligere på kvelden, så vi hadde mistanke om at vi kunne få en visitt i løpet av natta. Vi satte for vinduslemmene før vi la oss. 1 sov i overkøya, 2 i den brede underkøya, 2 på hver sin sofa og gjestene på madrass på gulvet.

Et par timer senere hørte Helen en isbjørn utenfor hytteveggen som romsterte i "fryseboksen" vår - en zargeskasse. Halvparten av oss våknet sånn noenlunde mens resten sov fremdeles, med ørepropper og promille. Som i en actionfilm våknet David! Han hoppet ned fra overkøya og var ved døra med et sprang. Kun iført blå boksershorts rev han til seg Mauseren sin og tredde på seg scooterskoene. Da han ikke fant hørselvern i farta dro han scooterhjelmen over hodet. Vi hadde lemmer for vinduene så han visste ikke akkurat hvor bjørnen var, men han visste råd. "Nå skyter jeg!" ropte han, sparket opp døra, lokaliserte bjørnen og SKJØT. Fremdeles stående halvt inne i gangen... En Mauser smeller relativt høyt, spesielt innedørs, så vi i hytta skvatt sikkert mer enn bjørnen. "Nå skyter jeg igjen!" - PANG! - og dermed var ALLE lys våkne. David er en god skytter, så bjørnen ble kun hensiktsmessig skremt og stakk av gårde.

Ingen var våkne nok til å fotografere, men synet av David - resten av påska kalt Bjørnejegeren - i scootersko, blå bokser og hjelm som sparker opp døra og skyter, er etset inn i minnet fra påska 2009.